Korsika

Korsika er en fransk øy og region i Middelhavet vest for Italia og like nord for Sardinia. Øya har vært under fransk styre siden 1769. Napoleon Bonaparte er den mest kjente personen fra Korsika. Korsika var opprinnelig bebodd av ligurere; på kysten ble etruskiske, greske og kartagiske handelskolonier grunnlagt. På 400-tallet f.Kr. kom øya under kartagernes styre. På 200-tallet f.Kr. ble øya underlagt romerne. Korsika har tidligere tilhørt Genova som solgte øya til Frankrike i 1768 for å betale ned gjeld. Korsika har i overkant av 300.000 innbyggere, og hovedstaden i regionen er Ajaccio.

Det eldste kjente spor etter mennesker på Korsika er et 9500 år gammelt skjelett av en gravlagt kvinne. Sør for byen Sartène sørvest på øya finner man menhirer (steinstøtter med religiøs betydning) med innhugde menneskeansikter.

Ca. 600 f.kr. etablerte greske kolonister byen Alalia på kystsletten øst på øya. Da romerne tok kontroll over øya i 250 f.kr. gjorde de byen til øyas administrasjonsby under navnet Aleria. Byen ble herjet av vandalene i 455 e.kr., og har ligget i ruiner siden.

Etter at romerne forlot Korsika etter vandalenes herjinger, opplevde øya en urolig tid med en rekke angrep av sjørøvere. Men samtidig kom en større innvandring av kristne flyktninger fra Nord-Afrika, fordrevet av vandalene. Man anser denne innvandringen og misjoneringen av dem av øyas befolkning som den endelige kristningen av Korsika.

Øyas største sønn er Napoleon Bonaparte, som gjorde Frankrike til den dominerende makten i Europa fra 1790-årene fram til hans fall i 1814. Napoleon ble født i Ajaccio i 1769, samme år som Frankrike innlemmet Korsika. Som 15-åring ble han sendt til Paris for å få militær utdannelse, og ble general allerede i 1792, Førstekonsul i 1799 og keiser i 1804. Korsikanerne så imidlertid på ham som en forræder, og hans familie ble drevet ut av deres borgerlige hjem i Ajaccio, før de ble kalt til Paris for å bli konger av erobrede land eller del av det keiserlige hoff. 

Korsikanerne fikk ikke øynene opp for Napoleon før hans legeme ble ført hjem fra St. Helena i 1840 og tatt imot i Paris under store hedersbevisninger. Også i Ajaccio ble han feiret med fyrverkeri og prosesjoner, og byen har siden feiret sin store sønn hvert år på samme vis.